Sjalusi og sånn

Publisert mai 22, 2010

6


Ofte lurer folk på om vi aldri blir sjalu, Mister Miller og jeg. Vi tar med oss jenter hjem fra byen, henger på swingersklubber, sjekker opp damer på nett, leker med andre par, leker med hverandres venner, og i noen tilfeller også hverandres ekser. Ikke hver dag, ikke kjempeofte, men ganske regelmessig. Om det gjør vondt å se mannen jeg elsker stikke kuken i en annen dame? Nei. Om han blir lei seg når jeg kommer som bare det med en fremmed mellom bena? Nei. Om vi syns det er ugreit at den andre kunne tenke seg å komme i buksa på en bekjent av oss? Nei.

Alt vi gjør, gjør vi sammen. Om jeg vil ha sex med en jente, må hun tåle at Miller er tilstede, om han vil det. Vil hun ikke ha ham mellom bena er det greit, minimumkravet er at hun suger ham sammen med meg, om han vil det. Ofte syns han det er like greit å ta seg en øl eller se en film mens jeg har damebesøk. Andre ganger ønsker han å delta, i større eller mindre grad. Det samme gjelder andre veien. Vil han ha sex med en dame, må det godkjennes av meg. Og om jeg vil være der, delta, tafse, eller pule, så kan jeg det. Det beste er selvsagt dem som tenner på oss begge, og virkelig vil ha oss begge to. (Det er forøvrig veldig behagelig for en kvinne å tilbringe en natt mellom Miller og meg. Hvorfor skulle man ikke ville det?) Det vet våre sexpartnere. Folk som vil ha en av oss alene er selvfølgelig hyggelig for selvtilliten, men ikke noe vi har rom for i vårt parforhold.

En bivirkning av denne (for noen kanskje ekstreme) åpenheten, er at et tilitsbrudd vil virke desto mer voldsomt. Jeg gråt den gangen jeg fant en het msn-samtale mellom Miller og en gammel flamme Han hadde prøvd å skjule det for meg, og sviket virket helt enormt. Hadde han bedt meg komme og sitte sammen med ham når han grisepratet med henne, og gitt meg muligheten til å delta eller å avslutte det hele om jeg ikke var komfortabel, hadde det straks blitt annerledes. Den episoden knakk nesten forholdet vårt. Ironisk, kanskje, men slik er det.