Å herregud. Dette må bare ut.
Det er lenge siden jeg har følt det slik. Kanskje har jeg ikke følt det slik siden jeg var femten, og lengtet etter noe som jeg ikke visste hva innebar en gang, men som jeg allikevel kunne føle på kroppen. Jeg stryker deg over armen når ingen ser. Vi tvinner fingrene våre sammen bak skap og møbler. Du kysser meg i nakken bak halvlukkede dører. Når de andre snur ryggen til, smyger du hånda under klærne mine, raskt, og lynraskt er hånda borte igjen, som om du kan lukte at noen er på vei til å se. Vi kysset i en hjørne der lyset ikke nådde. Du tok ansiktet mitt mellom hendene og kysset meg, tre raske, myke, intense kyss. Og jeg klarte ikke engang å reagere. Plutselig var jeg femten år igjen.
Jeg drømmer om deg hver natt. Når jeg sitter på badet, med bena spredt og med fingre og fantasier som fremkaller orgasme etter orgasme, da sitter du under meg, og fantasien kjennes så virkelig at jeg kan lukte deg og kjenne deg sitre inne i meg. Jeg fantaserer så inderlig at jeg kan høre pusten din i nakken, og kjenne hendene dine gli over ryggen min, frem over hoftene og ned mellom bena. Jeg ser ansiktet ditt for meg når jeg kommer, ser hvordan du smiler, fordi det gjør deg lykkelig å få ta del i nytelsen min, og fordi du syns jeg er vakker i de øyeblikkene jeg hengir meg fullstendig. Joda, jeg vet at det fremdeles bare er fantasi. Men jeg vet at du føler det.
Jeg har egentlig bloggpause, grunnet skiftende sivilstatus. Og jeg har avbrutt nevnte bloggpause grunnet en stormende forelskelse. En helt uventet en. Og så så intenst som det skulle bli! Selv om vi begge har vårt på det rene, går vi stille i dørene. Vi har kysset. Og nå venter vi bare på en anledning til å gjøre det igjen. Jeg kunne ikke huske at forelskelse var så slitsomt. Men det er det altså. Jeg regner med at det blir mange fantasier å dele fremover. Og forhåpentligvis er det ikke så lenge til det kommer en historie fra virkeligheten også.
Publisert desember 22, 2010
0